Lønner det seg å nedbetale ekstra på boliglånet?

Hva skjer når du betaler ekstra

Renten på et boliglån regnes av det du skylder. Betaler du inn 200 000 kr ekstra på et lån med 4,95 % nominell rente, blir renten 825 kr lavere allerede første måned. Det høres beskjedent ut, men besparelsen gjentar seg hver eneste måned. Og siden terminbeløpet er det samme, går en større del av det til avdrag. Slik forsterker effekten seg år for år.

Eksempellånet i denne guiden er 3,5 mill til 4,95 % nominell rente, med 25 år igjen og et terminbeløp på 20 409 kr inkludert gebyr. Uten ekstra innbetaling koster lånet 2 607 595 kr i renter over resten av løpetiden. Det er dette tallet en ekstra innbetaling spiser av.

Så mye kan du spare

Tabellen viser tre engangsbeløp på eksempellånet, regnet måned for måned av kalkulatoren. Du kan enten beholde terminbeløpet og bli ferdig tidligere, eller beholde løpetiden og få et lavere terminbeløp.

Tallene forutsetter at renten holder seg på 4,95 % hele veien. Stiger renten, blir besparelsen større enn i tabellen. Faller den, blir den mindre. Gebyrene kommer i tillegg: når lånet blir ferdig 2 år og 7 mnd tidligere, slipper du også 1 550 kr i termingebyr.

Behold terminbeløpet eller løpetiden?

Etter en ekstra innbetaling må du velge. Beholder du terminbeløpet, bruker du de sparte rentene til å betale ned enda raskere. Det gir størst besparelse: 445 077 kr mot 149 005 kr for 200 000 kr i eksempelet. Beholder du løpetiden, får du i stedet et lavere terminbeløp hver måned, 19 246 kr i stedet for 20 409 kr, og sluttdatoen er den samme.

Begge er fornuftige valg. Det første er best for lommeboka over tid, det andre gir mer rom i hverdagen. Si fra til banken hvilket alternativ du vil ha, så du ikke får et annet enn du regnet med.

Litt hver måned teller også

Du trenger ikke en stor sum. En fast ekstra innbetaling på 1 000 kr i måneden sparer 260 847 kr i renter og gjør lånet ferdig 2 år og 2 mnd tidligere. Med 2 000 kr i måneden blir det 471 568 kr og 3 år og 11 mnd. Fast månedlig ekstra forkorter alltid løpetiden. Ulempen er at pengene ikke er like lette å hente tilbake hvis du skulle trenge dem.

Nedbetale eller spare?

Å betale ned lån gir en sikker avkastning som tilsvarer lånerenten etter rentefradrag. Med 4,95 % rente og 22 % fradrag er det 3,86 % i året, uten risiko og uten skatt på gevinsten. Spørsmålet er om du tror en annen plassering gir mer enn det etter skatt, og om du tåler at verdien svinger underveis. Hvordan fradraget virker, kan du lese i guiden om rentefradraget.

Et nyttig mellomtrinn er å regne om besparelsen til etter skatt. 445 077 kr i sparte renter er verdt 347 160 kr etter skatt, fordi du også mister fradraget for rentene du ikke lenger betaler. Det er fortsatt mye penger, men det er det riktige tallet å sammenligne med.

Tre ting å sjekke først

• Buffer først. Penger du har betalt inn på lånet, er ikke like tilgjengelige som penger på konto. Ha en reserve til uforutsette utgifter før du betaler ekstra, med mindre lånet ditt lar deg trekke beløpet opp igjen.
• Fastrente. Har du bundet renten, kan ekstra innbetaling utløse en kostnad. Sjekk vilkårene i låneavtalen din før du betaler.
• Dyr gjeld først. Kredittkortgjeld og forbrukslån har som regel langt høyere rente enn boliglånet. Betal ned dem før du bruker penger på boliglånet.

Oppsummert

• Ekstra innbetaling sparer renter fra første måned, og effekten varer ut hele løpetiden.
• Behold terminbeløpet for størst besparelse, eller behold løpetiden for lavere månedlig beløp.
• Sammenlign med sparing ved å bruke renten etter skatt, 3,86 % i eksempelet.
• Ha buffer, sjekk fastrentevilkår og ta dyrere gjeld først.